Å tro er
som en liten Albert Martin som våger å la seg falle fra kjøkkenbenken ned i mammas armer
for første gang
Å ikke lenger å fast grunn under beina, men bæres i en annenes armer
og kjenne at det holder
I det ligger det glede, trygghet og en aldri så liten latter
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Albert Martin er min yngste sønn på 1 og et halvt år. Veldig aktiv og nydelig vakker!
SvarSlettJa, han er herlig!!! Nydelig liten betraktning også! Nå er jeg her og følger med deg ;)
SvarSlettGod sammenligning!
SvarSlett